Norwegian

Ta Sin Mim

Vi skal meddele deg noe av beretningen om Moses og Farao, rett og riktig, for folk som tror.

Men Vi ønsket å vise nåde mot dem som var undertrykket i landet,

Så gav Vi Mose mor denne inspirasjon: «Gi ham bryst, og når du blir redd for ham, så sett ham ut på elven! Vær ikke redd og vær ikke bedrøvet! Vi vil bringe ham tilbake til deg, og gjøre ham til et sendebud.»

Faraos hustru sa: «Han vil bli en fryd for øyet både for meg og deg. Drep ham ikke! Kanskje han kan bli oss til nytte, eller vi kan adoptere ham som sønn,» – men de ante ingenting.

Og hun sa til hans søster: «Følg etter ham,» og hun holdt øye med ham fra avstand, uten at de ante noe.

Slik brakte Vi ham tilbake til hans mor, så hun kunne tørke tårene og ikke sørge, og vite at Guds løfte er sant. Men folk flest vet ikke.

Og han gikk inn i byen på en tid da innbyggerne ikke merket noe, og fant der to menn som sloss, en var av hans gruppe, og den annen av hans fiender. Den som var av hans gruppe, ropte på ham om hjelp mot den annen, som var av hans fiender. Og Moses gav ham et slag og gjorde det av med ham. Da sa han: «Dette er Satans verk! Han er en åpenbar fiende og villeder.»

Så sa han: «Herre, for den godhet Du har vist meg, vil jeg aldri være hjelper for syndere.»

Og da han ville gå løs på den som var deres begges fiende, sa denne: «Moses, vil du slå meg i hjel, slik som du tok et liv i går? Du vil bare være en voldsmann i landet, du vil ikke være en som skaper fred og orden.»

Så drog han bort, engstelig og på vakt. Han sa: «Herre, frels meg fra dette urettferdige folk.»

Da han kom til vanningsstedet i Midian, fant han en skare folk der, som vannet dyrene, og utenom dem to kvinner, som holdt sine dyr tilbake, og han sa: «Hva er i veien med dere?» De svarte: «Vi kan ikke gi våre dyr vann før hyrdene er ferdige og drar bort. Vår far er en meget gammel mann.»

En av de to kvinnene kom blygt bort til ham og sa: «Min far kaller på deg, så han kan gi deg lønn for vanningen for oss.» Da han så kom til ham og hadde fortalt sin historie, sa han: «Frykt ikke! Du har unnsluppet dette urettferdige folk.»

Han sa: «Jeg vil gifte deg med en av disse mine to døtre på betingelse av at du tar åtte års tjeneste. Vil du fullføre ti år, så er det din avgjørelse. Jeg vil ikke presse deg. Du vil finne meg rettskaffen, så sant Gud vil.»

Da Moses hadde fullført fristen, og reiste av gårde med sine, bemerket han en ild på fjellets side, og han sa til sine: «Bli her! Jeg har bemerket en ild. Kanskje jeg kan bringe dere underretning om den, eller en brann fra ilden, så dere kan varme dere.»

Kast staven din!» Da han så den bevege seg som en slange, vendte han seg og flyktet, uten å snu seg tilbake. «Moses, kom hit, og vær ikke redd! Du er i sikkerhet.

Han svarte: «Herre, jeg har slått i hjel en av dem, og jeg er redd for at de vil drepe meg.

Han sa: «Vi vil styrke deg ved din bror, og Vi vil gi dere makt så de ikke kan komme dere til livs. Ved Våre tegn skal dere og de som følger dere seire.»

Men Moses sa: «Herren kjenner vel til hvem som bringer ledelsen fra Ham, og hvem som oppnår den endelige bolig. De onde går det ikke godt.»

Han og hans hærskarer viste uberettiget hovmod på jorden, og trodde at de ikke ville bli brakt tilbake til Oss.

Vi gjorde dem til eksempler på slike som kaller folk til Ilden. På oppstandelsens dag finner de ingen hjelp.

Vi gav Moses skriften etter at Vi hadde tilintetgjort de tidligere slektledd, til innsikt for menneskene, og som ledelse og nåde, så de måtte tenke etter.

Vi har latt slektledd komme, og deres liv varte lenge. Du bodde heller ikke blant folket i Midian for å fremlese Vårt ord for dem. Men Vi sendte sendebud!

Og for at de ikke kan si om en hjemsøkelse rammer dem for det de har gjort: «Herre, hvorfor sendte Du ikke et sendebud til oss, så vi kunne følge Ditt ord og bli blant de troende?»

Si: «Så bring en Bok fra Gud, som gir bedre ledelse enn disse, så jeg kan følge den, om dere snakker sant.»

Vi har latt ordet (Koranen) bli dem til del, så de måtte tenke etter.

og når den resiteres for dem, sier de: «Vi tror på det! Det er sannhet fra vår Herre. Vi har for lengst gitt oss Gud i vold.»

Når de hører tomt prat, vender de seg bort fra det, og sier: «Vi har våre gjerninger, og dere har deres gjerninger. Fred være med dere! Vi setter ikke pris på uvitenhet.»

Folk sier: «Skulle vi slutte oss til ledelsen sammen med deg, ville vi bli fjernet fra vårt land.» Har Vi ikke bosatt dem fredlyst og sikkert, og det bringes all slags frukt, som underhold fra Oss? Men de fleste av dem vet det ikke.

Men Herren ødela ingen byer før Han hadde sendt et sendebud til deres hovedby, som fremleste for dem Vårt ord. Vi ville ikke ødelagt byene, hvis ikke deres innbyggere var urettferdige.

Er vel den som Vi har gitt et vakkert løfte, og som får det oppfylt, lik den som Vi har gitt jordelivets gleder, og så, på oppstandelsens dag, må stå til rette?

Medgudene som ordet inntreffer overfor, vil si: «Herre, disse som vi har ført vill, har vi ført vill så som vi selv fór vill. Vi erklærer oss uskyldige overfor Deg! De tilbad ikke oss.»

På denne dag kaller Han på dem, og sier: «Hvilket svar gav dere sendebudene?»

Hva den angår, som omvender seg og tror og lever rettskaffent, ham vil det gå godt!

Herren vet hva deres hjerter skjuler, og hva de bærer åpent frem.

Si: «Hva mener dere? Om Gud skulle gjøre natten varig over dere til oppstandelsens dag, hvilken gud utenom Gud kunne gi dere lys? Vil dere da ikke høre?»

I Sin nåde har Han gitt dere både natt og dag, så dere kan hvile, og søke Hans gode gaver, så dere måtte vise takknemlighet.

Og Vi vil hente et vitne fra hvert folk, og si: «Kom med deres bevis!» Da vil de erkjenne at sannheten er Guds. Og det de oppdiktet forsvinner bort fra dem.

Men strev, midt i alt som Gud har gitt deg, etter den evige bolig. Dog, glem ikke din andel i denne verden, og gjør godt, som Gud har gjort godt mot deg. Søk ikke å stifte ufred på jorden. Gud holder ikke av dem som stifter ufred og elendighet.»

Så trådte han ut til sitt folk i sin pryd. De som begjærte jordelivet, sa: «Hadde vi bare hatt like meget som Kora har fått. Han har sannelig stort hell med seg.»

Så lot Vi jorden sluke ham og hans bolig, og han hadde ingen folk som hjalp ham istedenfor Gud, og han fant ikke hjelp.

Det evige hjem! Vi gir det til dem som ikke står etter storhet på jorden, eller ufred. Det gode resultat er for de gudfryktige.

Han som har gitt deg i oppdrag Koranen, vil visselig bringe deg hjem. Si: «Herren vet godt hvem som bringer ledelse, og hvem som er i klar villfarelse.»

La dem ikke holde deg borte fra Guds ord etter at det er åpenbart for deg, men kall menneskene til Herren, og vær ikke du en avgudsdyrker!